‍

Personlighetstrekk som å ha høye forventninger til seg selv, vanskeligheter med å si nei eller ta vare på egne behov, sterk sosial samvittighet, sensitivitet for andres reaksjoner og holdninger, og et stort behov for anerkjennelse øker risikoen for utbrenthet. Jo hardere man arbeider, desto tyngre blir byrden. Plutselig opplever man problemer med konsentrasjon, glemmer avtaler og oppgaver, og man våkner like utmattet som da man la seg. Jobben mister sin tidligere mening. Man begynner å møte tidligere på kontoret, hopper over lunsjpauser, blir sittende lengre, og kanskje til og med jobber på lørdager - alt for å prøve å holde tritt med arbeidsmengden. Typiske symptomer inkluderer følelsen av å være følelsesmessig utmattet, overveldet, energiløs, trøtt og deprimert.

‍

‍

‍

Når tanker og handlinger knyttet til mat, kropp og vekt tar opp så mye plass at det påvirker livskvaliteten og evnen til å leve et normalt liv, kan man ha en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser kjennetegnes nettopp av en overopptatthet av mat, kropp og utseende. For mange er spiseforstyrrelsen en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser, ofte beskrevet som angst eller indre uro. Overgangen fra å være opptatt av sunn kosthold og trening til å utvikle en spiseforstyrrelse skjer ofte gradvis og uklart. Det skjer over tid, der noe som opprinnelig skulle være positivt for deg, har blitt problematisk og destruktivt. Når tanker og følelser rundt mat og kropp dominerer hverdagen, og/eller trening blir tvangsmessig og ikke lenger gledesfylt, bør man være bekymret.

Les mer her:

‍

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som fører til at humøret og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn det de fleste mennesker opplever. "Bipolar" betyr "to poler", og disse to polene refererer til mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet). Mellom disse periodene kan det være lange perioder uten symptomer. Mani er en kraftig oppstemthet, der tankene og talen går raskt, man har et høyt selvbilde og er svært aktiv. Hypomani er en mildere form for oppstemthet som vanligvis ikke påvirker daglige aktiviteter eller arbeidsevne. Personer med bipolar lidelse har en tendens til å svinge mellom maniske og depressive episoder, men hos de fleste er depresjonsperiodene vanligst. Hyppigheten av slike episoder varierer fra person til person, og det avhenger også av om personen får behandling eller ikke.

Les mer her:

‍

Tvangslidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes av stadige tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Omtrent en fjerdedel av oss har tendenser til slike trekk, men de fleste i denne gruppen oppfyller ikke kriteriene for diagnosen "tvangslidelse".  

Tvangstanker, er gjentatte tanker, følelser, ideer eller fornemmelser som du ikke klarer å legge fra deg. Disse tankene handler ofte om frykt for smitte, sykdom eller vold. Tankene oppleves som påtrengende, ubehagelige og uønskede. Tvangshandlinger er gjentatte handlinger som utføres for å redusere risikoen for at de fryktede tvangstankene skal bli virkelighet. Eksempler på dette kan være overdreven vasking, kontrollsjekking av dører, låser eller kokeplater, eller handlinger som må gjøres på en spesifikk måte eller i en bestemt rekkefølge (ritualer).

I tillegg til angst og tvangstanker er det vanlig å oppleve andre symptomer som depresjon, søvnproblemer og forstyrret appetitt. Den gode nyheten er at tvangslidelse kan behandles, og i mange tilfeller kan man oppnå helbredelse.

Les mer her:

‍

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en langvarig og ofte kronisk tilstand som kan oppstå etter alvorlige eller langvarige psykiske traumer. Opprinnelig ble diagnosen brukt for å beskrive de psykiske helseproblemene mange krigsveteraner opplevde. I dag vet vi imidlertid at PTSD kan oppstå som følge av ulike belastende livshendelser, ikke bare krig. Tortur, vold, voldtekt, overgrep og ulykker er eksempler på slike hendelser. Enten du selv har opplevd slike hendelser eller har vært vitne til at andre blir utsatt for dem eller drept, har du risiko for å utvikle psykiske helseplager.

Lidelsen kjennetegnes av gjentatte opplevelser (flashbacks) av den skremmende hendelsen, både mens man er våken og i søvnen. Kroppen reagerer fortsatt som om den er i en akutt faresituasjon. Vaktsomhet, irritabilitet, raseriutbrudd, søvnvansker og rastløshet er typiske tegn på fysiologisk aktivering. Uansett vil behandling vanligvis bidra til at tilstanden blir lettere å leve med i hverdagen.

Les mer her:

‍

De fleste opplever opp- og nedturer i livet, og det er helt normalt å føle seg trist av og til. Det er også normalt å sørge når vi har mistet noe eller noen som betyr mye for oss. Men depresjon er annerledes. Det er en psykisk lidelse som kjennetegnes av langvarig nedstemthet og tap av energi, som påvirker vår evne til å fungere i hverdagen. Depresjon kan variere i alvorlighetsgrad, fra milde symptomer til alvorlig depresjon. Det kan føre til fysiske symptomer som smerter og utmattelse, samt psykiske symptomer som negativ tenkning og følelse av håpløshet. Oftest opplever tre av fire personer med depresjon også angstproblemer.

Vi bruker begrepet "depressiv episode" fordi de fleste tilfeller av depresjon varer en begrenset periode, og man føler seg vanligvis bedre etter fire til seks måneder. Behandling kan bidra til en enda raskere bedring.

‍

‍

Angst er ubehagelig, men ikke farlig i seg selv. Det finnes ulike typer angst, men fellesnevneren er følelsen av frykt eller sterkt ubehag.

Angst kan være et tegn på at man har levd med mye stress og belastninger over lang tid. Ofte opptrer angst sammen med depresjon. Det kan være vanskelig å skille mellom bekymringer og angst, eller å vite hvordan man kan forhindre at angsten utvikler seg. Det er ikke farlig å ha angst, selv om det kan føles slik. Det finnes mange behandlingsmetoder som kan hjelpe.

Angst gir en sterk følelse av redsel og en følelse av manglende kontroll over det som skjer. Noen ganger kan angsten oppstå plutselig og uten forvarsel. Fysiske symptomer på angst kan inkludere hjertebank, skjelving, pustevansker eller følelse av å besvime eller kaste opp. En angstlidelse behøver ikke være en "livslang følgesvenn". Mange mennesker opplever angst i perioder, men noen lærer seg teknikker for å dempe symptomene og lever godt med det. En diagnose kan være nyttig hvis angsten i perioder påvirker funksjonsnivået, for eksempel ved fravær fra jobb eller problemer med daglige gjøremål.

‍

‍